Noe som forbauser meg en del er hvor mye unødvendig hjelp mange bruker når de trener hund! Og da særlig under fri ved foten/lineføring! De går og holder godbiten eller ballen opp mot brystet eller magen mens de går og titter ned på hunden. Og blir like forbauset når de blir kommandert, og hunden går annerledes! Hmmm, lurer på hva årsaken er?! Jo selvfølgelig, bruk av for mye hjelp under innlæring og trening. Jeg synes ikke det er noe rart at hunden ikke har samme fokus når fører går uten den hjelpehånda og uten det blikket ned på hunden. For det første forteller man hunden når det er sjans for mulig belønning når man går slik og stadig lokker hunden med seg. For det andre har hunden lært at det er
slik går fri ved fot på trening, og så skjønner ikke hunden hva eier gjør når fører plutselig har en helt annen kroppsholdning og ingen synlig belønning! Det jeg lærer mine kurselever er at hunden skal gjøre jobben før man fører hånda nedi lomma for å hente frem belønning.
Og er man avhengig av litt lokking for å få fram en atferd, så må man passe på å legge hjelpen vekk (lokkingen) så fort som mulig, slik at hunden ikke blir hjelpeavhengig som vi sier.
Det mange heller ikke tenker på, er at hånden nedi godbitlomma også er en form for hjelp. Alle hunder blir superlydige når man står og holder godbitene/leken klar! Og enda verre; de som hele tiden må bruke godbiten for å lokke hunden ned i sitt, gang på gang! I innlæring går det jo greit, men man må raskt passe på å "fade vekk" denne typen hjelp. Ellers blir hunden bare lydig ovenfor synlig belønning!
Og det topper det hele når de i tillegg blir frustrert over hunden som ikke lyder kommandoen sitt!
Slik har vi som klikkertrener en stor fordel! Det tar kanskje lengre tid, men som kjent, så er vi ikke så opptatt av raske løsninger. Men det viser seg ofte at denne metoden ikke tar så mye lengre tid allikevel! Hunden setter seg riktig nok raskt når man lokker den ned i sitt, og lokker den med seg på fri ved foten. Men det tar destod lengre tid og ta vekk all den hjelpen som blir brukt!
I klikkertrening så får vi atferden frivillig, med initiativ fra hunden. Vi venter til hunden setter seg av fri vilje, for så og belønne dette. Dermed kommer sitten oftere og oftere, og da er det bare og døpe atferden for sitt. Vips fri for enhver form for hjelp! Ved nyinnlæring på fri ved foten trener man fokus først, og deretter fokus mens fører rygger og hunden kommer etter. Slik er kroppsholdningen din med en gang riktig, og slipper enhver form for hekseskuddrygg og "vondt i brystet"-tendenser!
Og når hunden følger deg med fullt fokus når dere rygger, så er det bare for deg og snu deg og vips har man fri ved foten! Forutsatt at man går saaaakte frem og ikke er redd for å belønne hunden ofte! Tøyer man strikker for fort, så detter hunden av lasset!
Her også er det bare og døpe den
riktige atferden, først
etter at atferden atferden er i boks og ikke minst uten hjelp!
En annen ting som forbauser meg er den elendige timingen til en del! Og dette gjelder folk som har trent hund i flere år! Hunden skal løpe ut til kjegla/ruta, men bommer og er usikker på hva den egentlig skal gjøre (de mener hunden skal kunne dette da de har trent FRAM som for hunden er et relativt begrep! Vi mennesker har heller ikke linjaler bygd inn i hodet vårt!). Deretter
kaller de hunden inn til seg for å straffe den når den kom, lydig som den er, på innkallingen! Dette sier meg at denne personen har gått glipp av elementære ting innen hundetrening!!! For hva er det denne hundeføreren har straffet? Jo, innkallingen!
Og ikke kom her og påstå at denne hunden
kan fremadsending! Det er tydelig at hunden ikke kan dette, da det er flaks eller uflaks om den kommer på riktig sted, og den er tydelig usikker når denne øvelsen trenes! Da ville jeg ha gått littegrann tilbake og
lært hunden hva den faktisk skal gjøre, istedet for å stadig bruke hjelp og korrigeringer. Men som mange andre har lært hunden sin fremadsending, med masse hjelp! Da i form av alskens remedier som stativer osv. Jeg vil lære hunden min hva den skal gjøre, ikke lure den, og satse på at det går greit! Jeg vil at hunden skal løpe til kjegla, og etterhvert ruta. For når man skal sende hunden fra kjegla til ruta, så er det ikke fram lenger, ikke i forhold til eier iværtfall!
Skal ikke påstå at min hund er en kløpper på fremadsending enda, men vi jobber med saken! Og det tar tid, men heller det en hjelpeavhengighet og luring!
Bare noen tanker:-) Til forhåpentligvis ettertanke og læring;-)
Har dessuten fått hele fire av bildene mine trykt i Canis-bladet denne gangen!!! Fine hunder ja, Nan, Marie, Laila og Morten!
