Embla og Diesel har fått valper
Hundene til Torgeir ble parret rundt bursdagen til Antonie og ble født på selveste julaften. Hun var på røntgen og veterinær telte 10 minst. Torgeir mente han så 12.
Det ble en lang lille julaften, da vi merket at det var noe på gang den morgenen kl.06.00. Hun var urolig og slikket seg bak og natt til den 24.des. begynte det for alvor. Torgeir stod opp kl.02.00 for å sjekke og første valp kom 03.30. Det rakk å komme to på rappen før han fikk varslet meg. Første måtte ha hjelp til å komme løs fra posen sin. Mens med nr. 2 ordnet hun alt selv. Han kom 03.50. Nr. 3 kom 05.10, dette også en hannhund. Etter en tissetur ut, kom nr. 4 05.45. Hann nr. 5 kom 06.30. Første tispe kom 06.45 og ble nr.6 i rekken. Nå er hun da halvveis. Neste er nok en hann og kom 07.15. Nr. 8 kom 07.50 og var også en hann. Nå får Embla v&h og alle valpene sover kl.09.
Nå har vi vekket ungene og hun tar en pause på 3 timer før det starter igjen. Antonie våkner med en gang og står opp for å se. Isa vekkes senere og kan konstatere at disse små er jo ikke farlige. Hun så for seg at de kom ut med pirajatenner klare til å sette tennene i buksebeina hennes. De kan jo ikke se en gang.
Neste tispe kommer kl.11, etter at Embla fikk seg noen runder att og fram på gårdsplassen for å få fart på riene igjen. Virker som hun måtte hvile seg. Nr. 10 er en hann og lå med bakenden først. Den dro jeg ut kl.12.00 og måtte jobbe litt med før denne pustet. Nr.11 kom kl.12.45, og er den tredje tispa og lå også feil vei. Denne oppdager jeg også helt tilfeldig når jeg sjekker bakenden hennes. Denne er den minste og Torgeir måtte bruke munn til munn-metoden på henne. Med meg som jordmor var det ikke aktuelt å miste noen uten å ha prøvd. Siden de var så mange, var det jo ingen krise om noen ikke berget, var det noen som mente. Denne tispa har en spesiell svart flekk i nakken, som gjør at vi kjenner henne lett igjen. Med sine 300 gr. var hun minst, men slett ikke lita til at det var så mange valper. Resten var mellom 340 og 380 gr. og det er helt innafor. Nå tror vi kanskje at det hele er over, men nei da. Jeg sjekker åpningen igjen og der ligger sistemann riktig vei, men kommer ikke helt ut av riene. Drar ut denne også kl.13.35 og fødselen er dermed over etter 10 timer. Sistemann trenger også litt knaing, hard tørking og risting før det blir liv i han. Nå får Embla endelig hvile og får mat. Hun har spist alle morkakene, bortsett fra den første. Hun har vært helt enestående og tatt alle navlestrengene og pusset de tørre. Rørende omsorg og kort tid etter ligger alle 12 og dier i ulik rekkefølge. Livskraftige alle sammen, piper og kravler seg fram til pattene.
Vi står vel egentlig bare å klør oss i hodet og lurer på hvordan dette skal gå! Trøsten er at jeg kjenner ei som nettopp har fått tak i valp fra et like stort kull, som vokste opp uten problemer. Så vi får svar på mange spørsmål og gode tips fra Nina! Vi har også hatt god kontakt med vakthavende dyrlege.
En unik opplevelse og et slikt kull vil vi nok aldri oppleve igjen. Så det er helt knall at vi fikk timet det til julen når vi alle har fri.
