fredag 30. september 2011

Ny kjørepose og nok et magebilde

Da er løpetida ferdig og ting har normalisert seg igjen. Den varte 17 dager denne gangen, så det er helt overkommelig. Hun stod de fire siste dagene.
Da har begge fått seg en dusj og stinker ikke lenger:-D
Virker som de er litt slitne etter løpetida begge to, de er iværtfall veldig rolige!
Vi går rolige, korte turer hver dag nå. Bare vi går rolig nok, så slipper jeg unna de verste kynnerne. Ikke er det så farlig om de oppgraderes til rier heller nå:-D
Typisk er det verst på natta, men det er utrolig hvor greit man fungerer med så lite søvn.

Har somlet ferdig den minste kjøreposen. Måtte forlenge armene litt og justere knappene.
Heklet en kant rundt halsen og armene.




Magebilde uke 37.
Blir nok ikke noen stor baby. SF-målet er under normalen. 

tirsdag 13. september 2011

Vogna er klar (sorry, babypreik igjen)

Da har jeg fått skinnposen svigermor har lagd til oss.
Den passet perfekt nedi bagen, specialmade;-)
Kan ikke vente til med å putte jenta vår nedi der:-D

"Bare" 6 uker igjen nå (+/-2 uker).
Høygravid idag, dvs 34+4 uker på vei.
Bilde tatt for 4 dager siden.

torsdag 8. september 2011

Alfa har fått sin 2.løpetid!

Nå først, etter Alfa har fylt 2 år, har hun omsider fått si 2.løpetid. Sin første hadde hun i januar/februar, så det passet vel nå med sin nr.2 7 mnd etterpå. Var veldig greit at hun fikk den nå, så vi slipper det maset når det nærmer seg termin. Så mamma og pappa slipper og passe de mens det pågår;-)
  Hun begynte og blø igår, men blør ikke så mye enda. Io har vist interesse gooood tid i forveien, så vi har ventet på det. Sist varte den i 18 dager og hun sto de siste dagene av tiden.
  Io sutrer en del og vil tisse over HVER flekk hun har tisset på. Men han spiser og har ikke helt noia enda.

Ellers er det roligere tider enn noen gang. Etter at bakhjulet på sykkelen min har punktert sånn uten videre, så blir det mest "egentrening" hjemme i hagen. Søker litt godbiter på bakken, går roooolige småturer og så får de ta ut overskuddsenergien på hverandre:-D Jeg får kynnere får den minste bevegelse, så selv lydighetstrening blir det minimalt av.
  De fikk søke etter "gjenglemte" ting som jeg "mistet" da vi tuslet oss en tur en dag og det var fin trening. I tillegg ble mer obs på meg og i og med at de skulle søke bakover, trakk de mindre i flexilina. De synes jo jeg går altfor sakte, så det hender de prøver og dra meg med;-) Men det har de begynt og forstå at ikke går, for da blir det bråstopp. Så de har blitt flinke til å tusle rolig på tur!
  Så har vi hatt besøk av en nabohund de aldri har lekt med før, det var veldig arti! Io har knurret litt på han før og vært litt morsk, men det var ikke en lyd da hunden kom innafor porten vår.

Nytt ellers er at vi venter ikke en gutt lenger, men ei jente:-D Ble ny ultralyd på meg om tirsdagen, for jeg ble plutselig veldig uvel, og hadde høyt blodtrykk. Legen sendte meg til Levanger for en sjekk. Kynnerne ble mye kraftigere også. De målte de og hjertelyden på babyen. Blodtrykket hadde allerede sunket og alt var ok. De tok UL og sjekka fostervann, navlestreng, vekst, livmorhalsen osv. Torgeir spurte helt tilfeldig, om kjønne stemte med det vi hadde fått høre sist. Han fortalte at vi hadde fått høre det var en gutt, noe vi alle tre hadde sett på skjermen også... Men nå kunne vi tydelig se at det manglet noe:-S Gynekologen var ikke i tvil om at det var ei jente, så hun lurte på hvem som hadde tatt den forrige ultralyden:-D Men kjønnet til jentene kan visst være litt hovent i starten, så det kan ligne på stellet til en gutt, har jeg lest et sted.
  Så vi ble litt paff med det samme da vi fikk den nyheten. Men kjønnet er jo ikke så vesentlig:-D Hadde nok ikke gått amok på rosa-avdelinga uansett jeg, om jeg hadde visst det fra starten!
  Gynekologen på den ordinære UL i uke 18 sa jo også at vi ikke måtte kjøpe alt i lyseblått fordi om hun mente hun så det var en gutt, så:-D Jeg har arvet en del gutteklær, men tror det meste vil bli brukt likevel! Skal ønske meg litt jenteklær i ull i barselgave;-) Mamma og svigermor har strikket en del, men mye i nøytrale farger som gjerne passer en jente. Som brunt, grønt, hvitt, grått, osv.
 Ikke hadde vi spikret et navn heller, så:-)

I tillegg til den overraskelsen fikk vi høre at hun lå med hodet ned. Jeg har jo vært sikker på at "han" lå med rompa ned, og at han sparket med beina ut på høyrehofta mi, og at det var hodet jeg kjente som bulte ut rett ved siden av navlen, men nei da! Så feil kan man ta:-D Omvisning fikk vi også, når vi først var på fødestua den kvelden. Veldig trivelige folk, hadde ikke venta meg en så grundig undersøkelse! De hadde ikke noen god forklaring på hvorfor jeg plutselig ble så dårlig. Uansett ble jeg bedre etterhvert. Men ekkelt var det, håper det ikke skjer igjen! Ironisk nok var jeg heeelt rolig den dagen, satt bare i sofaen og slappa av, så det kunne ha vært at jeg var FOR rolig eller satt "iklem" noe... Men det kan vel hende det var ei mening med at vi skulle på en sjekk da;-) Greit og vite om "kjønnsskiftet" før babyen kom ut!!!