Alfa og Ivi

Alfa og Ivi

torsdag 28. juli 2011

Grilling og blodsportrening


Møtte Nina og co på Homnesskogen for å legge blodspor igår ettermiddag.
Deretter kjørte vi til Ho-øya slik at Nina skulle få spise middag:-) Vi grilla og koste oss, mens vi venta på at sporene skulle få litt liggetid.
Hundene stod fast i hvert sitt tre. Litt bjeffing og sutring i starten, men da de skjønte at vi skulle sitte bare noen meter unna, var det ok. Skulle nesten tro de var synkroniserte til tider. Når en la seg, så la de andre seg også.
Det var mange andre på Ho-øya også, så vi fikk trent på at det spaserte folk og hunder forbi der vi satt. Må innrømme det blir altfor lite slik trening på mine:-S Men de taklet det fint og studerte de forbipasserende.



Det ble ikke tatt bilder da vi gikk sporene, men det ble et gruppebilde av de svarte og brune etter økta.
Alle fire fikk korte spor på ca 200 meter, med to vinkler i hvert spor.
Jeg gikk med Io først. Lot han få laaang line. Først prøvde jeg og la han få styre tempoet litt selv. Men da ble det at han travet over vinklene. Men han hentet seg da inn igjen. Fint med litt tapsarbeid!
Deretter prøvde jeg å bremse farta mer, men fortsatte og gå langt bak. Tror dette blir løsningen for oss, for da rekker jeg og lese han om han går av sporet. Når jeg har gått like bak han i lina og latt han dra meg ut i sporet, så han dradd meg med både når han er på sporet og ikke. Da må han drasse på meg rundt omkring for å sjekke.
Så takk igjen Elisabeth!
Alfa gikk nr.3 og jeg var veldig spent på henne, siden dette var hennes blodspor nr.2, en "fremmed" sporlegger og et spor med vinkler. Alt dette taklet hun uten problemer, sjekka blodgropa og la ivei. Litt høy med nesa i starten, for det var høyt gress. Bloddråpene lå jo sikkert på høyde med hodet hennes! Når hun skal gå spor ikveld blir det å finne ei myr eller ett underlag som ikke er høyt!
 Gikk hun seg av sporet var hun opp med hodet og ristet seg. Et tydelig signal, med en gang på tap.
Og om hun mistet sporet fant hun det fort igjen. Var ikke skvetten for enhver lyd, slik hun var sist. Mer selvtillit og hun hadde faktisk et veldig behagelig drag i lina!
Den første vinkelen svingte hun feil vei på, gikk noen meter og snudde og tok den riktige veien. Den andre vinkelen gikk hun feilfritt!
Mor var storfornøyd der hun gikk!
Alfa ble tydelig skuffet da hun oppdaget at vi ikke skulle gå lenger, da vi kom til skanken og enden. Hun ville videre og brydde seg ikke om skanken med det samme.
Men etter litt herjing og lek, tok hun rådyrskanken i munnen og ble med tilbake. Tror sporet var akkurat passe, for hun var tydelig sliten etterpå!

1 kommentar:

  1. Så bra tipset ser ut til å funke! Skal forsøke å huske mitt eget tips hver gang jeg går med Decoy og, for han er lik IO når han går av sporet. Vanskelig for en med mitt kontrollbehov å gå langt bak i lina, men det utgjør stor forskjell.

    SvarSlett