Strikkeprosjekt og helsa til Io.

Søte små tøfler i rååååsa

Greier jo ikke å dy meg da;-) Velger og tro på den siste ultralyden om at det kommer ei jente, så da klarer jo ikke den vordende mamma'n og la være og strikke litt rosa:-)

Magen vokser pent og pyntelig, og jeg er i skrivende stund ei uka unna termin.

Angående helsa til Io, så har han begynt og fått rare anfall av åndenød der han hiver etter pusten.

Dette utviklet seg til en stygg og rar hoste. Jeg bestilte derfor en time hos dyrlegen, for å finne ut årsaken.

Allmenntilstanden ellers er veldig fin, og har god matlyst og energi.

Dyrlegen fant ut at han hadde vann på begge lungene. Enten er det starten på en lungebetennelse eller så er det hjerterelatert. Han hadde ikke feber.

Så nå går han på vanndrivende medisin, for å se om det hjelper... Om det ikke gjør det, så er det symptomer på det voksende hjertet hans. Vi skal tilbake for å sjekke lungene og ta røntgen om tirsdagen.

Nå i helga har han fortsatt åndenød:-/

Trengte virkelig ikke denne bekymringen akkurat nå:-(

Torgeir har nettopp kommet hjem fra jakt, og har startet med å tømme bua for rot. Nå skal vi visst igang med å utvide stua:-S Gleder meg virkelig til å få større plass, men ser litt mørkt på prosessen dit akkurat nå. Men for all del, har han energi og overskudd til å holde på med oppussing, så hversegod!

Jeg tar det mest mulig med ro nå om dagen. Gåturer og husarbeid setter IKKE igang noen fødsel her foreløbig, det bare straffer seg på natta:-( Sovner ikke før langt utpå morgenkvisten. Har mye vondt i mage, rygg og føtter om natta. Ingen liggestilling som funker, er vel noen nerver i klem...

Så setter lite pris på uanmeldte besøk nå fremover;-)

Hender jeg sover til langt utpå dagen, og tar også noen dupper nå og da.

Med lite søvn fører dermed med humørsvingninger oppå hormoner, så dere er herved advart!

Litt mer "sinnablogging" fra en høygravid, utålmodig dame:

kommentarer om trøtt, bleikt tryne, påpeking (stirring) av støv og hybelkaniner, bagatellisering av klaging og sutring blir ikke godt mottat:-/

Har mange gode venninner som nikker samtykkende og forteller om sine irritasjoner fra sine graviditeter, ære være dem<3

 Men de som har glemt at "kua har vært kalv" har mye rart og si i denne sammenheng! Lite forståelse og trøst fra den kanten ja! Smiler overbærende og kommer med alskens historier om da de gikk gravide, DA var det ikke kjære mor nei! Ja ja, medalje til de!

Jeg er glad vi lever i 2011 og har litt mer kunnskap om hva det går ut på å være gravid!

Så jeg har lært meg å si til slike folk, at formen er fin! Lyver uten og mukke, for å unngå slike tirader (underforstått at jeg sutrer og bærer meg over ingenting!).  

Trodde liksom at folk oppriktig var interessert i hvordan jeg faktisk har det, når de spurte om hvordan formen min var... Men man må ikke tro at man får litt sympati og trøstende råd nei!

Misforstå meg rett, jeg setter meg ikke ned og gråter over hvordan jeg har det. Jeg er meget stolt over magen min og synes det er veldig fasinerende og være høygravid! Men noen plager har man da nå på tampen. Trøster meg med at jeg ikke har bekkenplager, svangerskapsforgiftning og slike alvorlige plager!

Men dritt lei, det er jeg! Vil ha fødselen overstått slik at vi endelig får se produktet av graviditeten;-)

Og ikke minst ta i bruk vogna, senga og alle de søte klærne!