Besøkshundkurs med Røde kors

Nok et innlegg som kommer i Aktuell Apport i desember:

Vi snuser jo på det meste innen hundegrener, så hvorfor ikke få hundene godkjent om Besøkshund?! Vi heiv oss med da Røde Kors etterlyste hunder til gratis godkjenningskurs. Mot et pliktår som Besøkshund da selvsagt. Tanken var og gå kurset med bare Alfa, men iløpet av søndagen fikk da Ivi slenge seg på, hun også. Hun var jo med uansett!

Bente Selen fra Follafoss ble også med, så da ble det full bil fra Verran. Namdalseid og Steinkjer kommune var også representert på kurset. Stedet var treningsbanen til Levanger hundeklubb på Rinnleiret.

Vi startet opp kurshelga med info av Anne Ulvin fra Røde Kors. Deretter tok instruktøren over, som var Merethe Boneng fra Hunderommet. Hun forklarte litt om hva helga skulle innebære og hvilke framtidsutsikter våre firbeinte hadde i denne tjenesten. Stort sett er det bare eier og fantasien som begrenser mulighetene. Dessuten snakket hun om hundenes potensiale og evne til og spre glede og omsorg.

Noen hadde vært på kurset før og hadde allerede en godkjent hund, og skulle nå gå nytt kurs med en annen hund. Det var veldig nyttig og høre erfaringene deres og hva de hadde gjort i sin tjeneste med hund. En annen var allerede Besøksvenn og ville nå prøve dette med hund.

Med en fin intro om hva dette gikk ut på, gledet vi oss til den praktiske biten. Vi hadde hundene inn i klubbhuset på en hilserunde, slik at Merethe kunne se hva slags hunder vi hadde. Rasene som var representert var Svart elghund, Phalene, Border collier x 2, Storpuddel, Springer spaniel, Portogisisk vannhund, Mellompuddel, Cavalier king charles spaniel, og en Bichon frise/pomeranien.

På lørdagsmorgenen startet vi med å rigge ei lite løype der hundene skulle utsette for diverse kjøretøy og utstyr de kan komme til og treffe på i den nye jobben sin. Figuranter ble plassert på de ulike postene og Merethe instruerte oss i hvordan vi skulle oppføre oss. Det var veldig interessant og se hvordan de ulike hundene reagerte med en påfølgende avreaksjon. Vi fikk se et spekter av dempende signaler og fiffige måter og takle disse rare brukerene på. Ingen ble så skremt at de løp ut døra med halen mellom beina. Verken store eller små. Det var lovende for resten av helga.

Prøvelsene de skulle igjennom var et bråkete utstillingsbord som var på gulvnivå, et urolig stativ med masse klær på, en rullestol med ei pågående dame oppi, ei tralle med ekkelt underlag, en rullator med ei ustø dame bak som bråkte noe voldsomt med bremsene, en flygende metallapport som ble kastet bortetter flisgulvet og til slutt to overivrige damer borti sofaen. De hev pledd rundt seg, klappet og ropte og ga seg ikke før hunden satt oppi sammen med dem.

Hundene er jo ikke roboter heller da, de hadde lov til og reagere på et vis. Noen snuste i bakken da de ble utrygge, noen klødde seg noe voldsomt, det var gjennomgående mye slikking rundt munnen på hundene, andre snudde rompa eller siden til og for vise at de ikke var interessert når det ble ubehagelig. Mange tydde til gjesping for å dempe seg selv og det skumle, og nesten samtlige ristet seg for å liksom riste av seg ubehaget. Så lenge de ikke trengte og ty til knurring, frysing i atferd eller flekking av tenner var det greie reaksjoner. Her måtte vi hundeførerne lære oss og lese kroppsspråket til hundene for å vite hva de taklet og ikke. Og så fort vi ble usikre på om hunden tålte påkjenningen, skulle vi trekke oss unna. Vi skal ikke utsette hunden for situasjoner den ikke takler. Disse besøkene kan være en stor påkjenning for hunden, så viste de tegn til og bli slitne eller ukomfortable, skulle vi la hunden slippe. Disse besøkene skal være positive for både bruker, fører og hund.

Om hundene reagerte på noen av situasjonene, så skulle de få sjekke ut saken selv og stole på at fører ikke utsatte de for noe farlig. Alle avreagerte ganske fort og snuste og gikk oppå bordet og tralla. De skulle la seg kose av figurantene de møtte og gjerne legge hodet i fanget eller sitte i fanget om de var av passelig størrelse. Videre skulle de gå igjennom klesstativet og sjekke ut apporten og selvstendig gå bort til de skrullete damene i sofaen. Der ble de utsatt for klemming, påkledning av pledd og hardhendt kos. Tåle og bli tatt i halsbåndet og innfinne seg i ganske tøff behandling, innen rimelighetens grenser selvfølgelig.

Flere av hundene lot seg ikke affisere av noe de ble utsatt for, alt var helt topp og ville bare kjøre på. Høy sjarmfaktor med andre ord! Theo ville ha «Party, party»! Andre kunne ikke bry seg mindre med de tåpelige apparatene og strente forbi de, så de kunne få kos av personen som stod bak rekvisittene.

Vi så formelig hundene vokste seg stolte da de kom seg igjennom de ulike testene og fikk skryt og kos. Samtlige hunder elsket oppmerksomheten og fikk virkelig vist seg fram. Etter hver hund var ferdig i løypa evaluerte vi atferden til hund og eier, samspill og hva som var lurt og tenke på når hunden reagerte sånn og sånn. Hva vi kunne trene videre på og hvordan vår oppførsel spilte inn på hundens beteende.

Søndagen startet vi med at Ivi, Border collien min fikk klarsignal til og gjennomføre opplegget vi hadde igår. Det klarte hun glatt, hun er en veldig sosial og trygg valp som ikke er særlig skvetten type. Deretter dro vi til Levanger sentrum og gikk en runde i byen, nede på kaia og prøvde ulike underlag. Alfa, storpuddelen min, var en smule spak da vi gikk over flytebryggene nede på havna, men halen kom tvert opp igjen da vi kom på fast grunn. De andre hundene tok utfordringen på strak labb, uten og mukke. De som hadde litt lyd da vi startet runden med hele hurven, glemte seg fort da det ble mange inntrykk.

Lunsjen tok vi oppe på Hunderommet til Merethe. Der var hundeeieren som unger i en godtebutikk. Hundene også forresten. Hun hadde mye snacks, utstyr og leiker der oppe i den svære butikken sin. Kursrommet var ikke dårligere.

Etter lunsjen fikk hundene testet seg på et bord med heis. Alle gjennomførte, men moro var det ikke for alle. Så gikk ferden ut igjen. Nå skulle hundene settes fast hver for seg og eierne skulle gå et stykke unna i skjul. Det ble et salig leven. Men det tok maks 5 minutter før de hadde roet seg, og vi fikk klarsignal til og gå bort til de. Så det er vel bare og trene mer på dette. Ivi bråkte ikke, men stresset nok en del fordi. Hundene skal tåle og bli satt fast, i ulike settinger. Man er bare for dårlig til og gjøre det, det skal jeg glatt innrømme. Videre gikk vi i flere typer trapper, hundene skulle hoppe opp på benker og glatte underlag. Det ble veldig gøy da de først turte og hoppe opp.

Det siste vi gjorde før vi fikk dommen, var og ta gruppebilde. Merethe var fotograf.

Samtlige deltagere fikk bestått og fikk dermed klarsignal til og ut og ta oppdrag. Vi må ha 3 kurskvelder til, angående jobben som Besøksvenn, i regi av Røde kors, før vi får Id-kort.

Så da blir det spennende hvor vi havner hen. Det kan være seg sykehjem, aldershjem, barnehage, skole eller private hjem. Forskning viser at nærkontakt med dyr har en helsemessig positiv virkning på mennesker, da både psykisk og fysisk. Det kan også senke blodtrykk, dempe stress, motvirke depresjon. I tillegg dekker dyra behovet for kos, varme og omsorg. Det hjelper på humøret og sprer glede.

Takker Anne Ulvin som representerte Røde kors og instruktør Merethe Varslot Boneng for et lærerikt kurs, og takker resten av kursdeltagerne for hjelpen og oppbacking! Takk for laget Bente, Julie, Merethe, Tone, Barbara, Eva og Ingrid!