Blodsportrening

Både de firbeinte og de tobeinte synes det er herlig med ferie nå om dagen. Koser oss masse ute i hagen og på verandaen. Naboen har forresten besøk av sin datter som har en dvergpuddel som Io og Alfa synes er så kul;-) Han heter Kasper og er en fornøyelig, liten herremann! Han og Io knurrer litt på hverandr, når de står på hver sin side av gjerde, men straks Kasper kom på besøk i hagen vår, så gikk det veldig bra. Da var det derimot Alfa som ble litt for voldsom for Kasper. Hun kjekket seg, og var veldig voldsom med labbene sine. Kasper gjør som hunder gjør, når de ikke liker seg, og knurrer og gir kraftig beskjed om at dette må hun slutte med. Men hun synes det er enda morsommere og får seg en raptus, og løper tulling rundt huset! Jeg ga henne en leke, så fikk hun litt utløp for energien sin på noe annet enn Kasper.

  Io fikk respekt for dvergpuddelen, da han satte i og holdt seg på trygg avstand. Han syntes vel det var berettiget:-D

  En dag senere hoppet Io plutselig over gjerde til naboen og etterlyste Kasper. Naboen ga han beskjed om å komme seg hjem, og da hoppet han tilbake igjen. Men Kasper kom da etterhvert på besøk i hagen igjen:-)

  Vittig å se de tre sammen, det er tripp-trapp-tresko!!!

Alfa har forresten fylt 2 år! Glemte og skrive det, da jeg oppdaterte bloggen på dagens hennes:-S Hun ble 2 år den 18.juli. Feiret ikke noe spesielt, men hun fikk seg en omgang med napping av ørene. De var fulle av pels igjen, så selv det ikke var noe godt mens vi holdt på, ble det bedre etterpå!

Hundene fikk langdag hjemme igår, da jeg var opptatt med utdrikningslaget for hun jeg skal være forlover for(ble forøvrig en knalldag!). Og Torgeir reiv og la fjøstak. Han var hjemom noen turer, men ellers var de mye i ro.

  Så da ble samvittigheten min lettet litt idag da vi kjørte til Sparbu og gikk blodspor sammen med Elisabeth, Tone og Marie. Dette var faktisk det første blodsporet vi har gått denne sesongen:-S Fikk omsider somlet meg til å få tak i blod om lørdagen. 5 liter blod og ei kasse med jordbær, kom jeg hjem med om torsdagen:-D Tining av blod i den ene kjøkkenvasken og skylling av jordbær i den andre. Fikk fylt opp ei skuff i fryseren med jordbærsyltetøy og noen poser med hele bær, til evt. kakepynt eller smootie.

Blodet hadde jeg i flasker og frøs ned i "hundematfryseren".

Tusen takk til Elisabeth Dahl Olsen som knipset bilder av meg og Alfa!

La først et spor til Alfa, som jeg selv la ut. Et kort ett på 100 meter kanskje.. Med skank i enden. Det fikk ligge i en time ca. Hun har bare såvidt prøvd seg på menneskespor med menneske eller godis/leke i enden, så dette var nytt. Hun var litt på "alerten" der hun gikk, men snuste grundig i blodgropa og la i vei. Spekulerte litt på Elisabeth og Marie som gikk etter. Alfa er jo vant til å finne figuranter i skogen, så dette var en helt ny setting. Ikke er hun vant med å bruke nesa si slik heller. I rundering er det 10% nesearbeid i lufta og 90% løping.

  Men hun tok seg inn etter litt spekulering, og fant da skanken. Hun brukte øynene en hel del og spora litt høyt, men det var ikke så rart siden gresset var så høyt. Men kobla da på nesa og gikk hovedsaklig sporet mitt, men sjekka til siden der blodet var innimellom.

Tydelig kry da hun bar skanken tilbake. Litt tungt for henne, og ikke minst sidetungt. Jeg prøvde og dele opp skankene før jeg dro hjemmefra, men øksa beit ikke på. Fant ikke saga, og Torgeir var ikke hjemme.

  Da hun skjønte at vi nærmet oss bilene, snudde hun og gikk fra oss. Vil helst ha den for seg selv. Hadde hun fått muligheten hadde hun spist av skinnet og knaska på beinet:-) Tror nok det blir flere blodspor på henne denne sesongen ja. Hun er mye mer behagelig å gå spor med enn Io. Trengte bare og holde lina med ei hånd! Gleder meg til å se neste spor, da håper jeg selvtilliten har steget og hun husker hva som la i enden av det forrige sporet.

Tarikgutten sitt andre blodspor. Han syntes også skanken var gjev!

Det ble ikke tatt noen bilder da Io gikk helt til slutt. Han var selvsagt oppgira av og se de andre i aksjon og han så jo selvsagt sporlina, blodet og skankene. Hans spor var heller ikke langt, 200 meter kanskje.., med 4 vinkler. Han prøvde jo som vanlig og løpe sporet, og jeg sleit med og holde han igjen. Hadde sykkelhanskene på og det er jeg glad for. Det er ikke lett og vite helt hvordan han skal få spore... Holder jeg han igjen og lar han dra meg ut i sporet, så er han veldig vanskelig og lese. Han trekker like intens uansett om han er på sporet, eller om han har gått av og skal sjekke rundt omkring. Mener han har litt ulik logrefrekvens, men det er ikke mye.

  Lar jeg han mer frihet, så traver han sporet og misser vinklene. Men da er han litt lettere og lese og er mer tydelig når han går av sporet.

Han gikk seg på en fugl like før en vinkel, og han prøvde å ta den, men lyktes ikke. Da han skjønte at "fuglen var fløyet" tversnudde han og søkte etter sporet igjen. Han fant vinkelen og fortsatte fint. Datt ut noen ganger, men jeg var veldig fornøyd med han. Stas med skanken, særlig om vi jager han og prøver og ta den fra han. Men jeg kan gjerne bære den bort til bilen, han skal jo tross alt sjekke om det er flere mulige spor på veien tilbake.

  Jeg fikk noen gode tips av Elisabeth, som jeg gleder meg til å prøve neste gang! Takk for nok ei fin treningsøkt!!!