tirsdag 8. desember 2015

Runderingskurs med Håkon Groven

Dette er et innlegg jeg har skrevet til Steinkjer hundeklubb sitt medlemsblad Aktuell Apport.

Da det ble annonsert kurs i rundering med Håkon Groven som instruktør var jeg snar med å melde meg og min unge håpefulle valp på. Vi har vært på runderingskurs med hundeskolen Canis før, så dette kunne jeg ikke gå glipp av. Denne var det et dagskurs i regi av SHK.

Fire av oss på kurset hadde litt erfaring med dette fra før, mens det var to ferskinger. Så vi startet med en time teori innendørs, mens sluddbygene stod i kø untenfor. Håkon hadde en innføring i hva sporten gikk ut på, nemlig og søke etter folk eller gjenstander i et spesielt system. Ut over søket, består rundering av melding av funn, søksarbeid og enkel lydighet. Man starter med og lære søk i system, der hunden skal løpe ca 50-60 meter ut fra hver side av midtlinja. På midtlinja skal hundefører stå og se til at «flyinga» går riktig for seg. Det er dette søksmønsteret man kaller «flying». Helt i starten skal hunden bare springe i mellom to figuranter og leke eller få godis. En figurant er en person som skal simulere funn. På nybegynnerstadige skal de finne en person på hver side hver gang de løper ut. Etter hvert legger man inn noe man kaller blindslag, der det ikke er noen og finne. Men det er for viderekommende hunder.

Hundene skal få den riktige motivasjonen til løpe ut, gang på gang og få mange gode erfaringer med dette. Hundefører skal bare stå på midtlinja og sørge for at hundene forflytter seg fremover.

Videre pratet Håkon om bruksområdene til rundering, at man kunne bruke dette i politiarbeid, Sivilforsvaret, Norske redningshunder, konkurrere i brukshundkonkurranse eller bare for å aktivisere hunden. Her får man jo full pakke, ut i frisk luft, hunden løper føttene av, den får lekt, sosialisert seg med alle de rare menneskene uti skogen, masse godis og skryt og de får brukt nesa si i søk, mens man selv bare står og snur seg fra side til side. Figurantene får rettelig trim med og være engasjerte belønnere, og rettelig sjekka om utetøyet holder mål. For her er det ikke nok med og slenge i de en godbit eller kaste en kong. Hundene skal ha skikkelig belønning, der hele kroppen er i sving. Jeg var sjeleglad for at jeg hadde skikkelige brodder på da jeg hang og slang og prøvde etter beste evne og ha drakamp med schæferen. Holdt varmen, for og si det sånn!

Vi fikk luftet mange spørsmål og fikk gode svar fra en dyktig hundetrener som forklarte ulike scenarier godt. Hvordan er det best og belønne de ulike hundene, hvilke utfordringer kan man få etterhvert, progresjonen fremover og tidligere erfaringer.

Alle hadde en runde der vi presenterte oss og hundene, hva vi hadde av erfaring, og hva målet med kurset var. Noen av oss har en drøm om redningshund, andre var bare nysgjerrige på hva dette var, mens noen kanskje ville satse på å konkurrerer i sporten. Uansett utgangspunkt er innlæringen den samme, og vi ble sugne på og ut i praksis.

Vi kjørte bort til Skytterbanen på en speilblank vei som såvidt hadde noen sandkorn på seg. Jeg takket høyere makter flere ganger den dagen for min velsignede firhjulstrekker. Den hadde riktignok ikke piggdekk, men opp kom vi. Ned også faktisk, på noenlunde høvelig vis.

Kurshundene bestod av engelsk settervalpen Tara på 8 mndr, schæferen Sarek på 3 år, border colliene Ivi på 8 mndr og Haico på snart 3 år, og de to tollerne Bris på 3 år og Lykke Larsen på snart 2.

En fin bukett hunder med trivelige, engasjerte eiere. Vi var over middels ivirge, kan man trygt si. Motivasjonen på topp, tross litt surt vær. Men med 6 plussgrader, glimt av blå himmel i en rekke himmelretninger og til og med oppholdsvær hele tiden mens vi var ute, kan man ikke klage. Og fordelen med en liten vindtrekk er at man får god klestørk.

Nedlesset av ymse godbiter for enhver hundegane og diverse leker, meldte jeg meg som figurant for å være sikker på og holde varmen. Engelsk setteren lurte nok fælt på hvilket arrangement han var påmeldt denne gangen. Med langlina på, for å unngå unødvendig jakttendenser, fikk han løpe frem og tilbake mellom oss figurantene. Det var jo morsomt nok det, bare figurantene fikk opp skuven. A-ha-opplevelsen kom først på andreøkta. Da hadde godeste Sarek glemt bort «øppna landskap» og fine jaktmarker. Har gjaldt det visst og samle mest mulig godis, og løpe så isen skvatt før han som bestemte, sa at det var nok.

Nestemann var schæfertispa. Endelig fikk hun slippe til, vi er jo ikke på kurs for å sitte og se på i bilen. Noen hun ga tydelig uttrykk for i starten. Men etter litt hjernetrim og masse løping, ble det godt med en pause i bilen. Jeg var sjeleglad for at jeg hadde skikkelige brodder på da jeg hang og slang, og prøvde etter beste evne og ha drakamp med henne. Holdt varmen ja, for og si det sånn! Også schæferen skjønte tegninga da vi satte igang med runde nr.2. Da var ikke alt rundt så spennende lenger, og med det herlige ganglaget som bare schæfere har, fikk hun rundert att og fram og fikk kjørt figurantene skikkelig på drakamp. Hun fikk prøve seg på noen skjulte figuranter også på den siste økta.

Lykke Larsen var løpsk og fikk distrahert hannhundene, slik det skal være. Skal ikke nevne hva jeg mener om hannhunder, men jeg var glad jeg hadde tispe idag:-) Hun lekte høflig med figurantene i starten, men det stinka jo godbiter fra alle treningsvestene, så da kan man ikke innbille seg at man kan lure en hund. Hun hadde en beundringsverdig fart der hun satte av gårde, bare de trege figurantene skjønte hvordan belønningen skulle være.

Lille yndige Bris hadde også en klar formening om hvordan lek og belønning skulle foregå. Løpe kunne hun, bare hun fikk riktig betaling for jobben. Ikke dumme disse tollerne altså! Lek med ball ble litt upraktisk for figurantene, siden hun ville erte de littegrann og ikke levere fra seg ballen med en gang. Drakamp er for barbarer, synes hun. Så når figuranten kan diske opp med en kombo av fiskepudding, skinke og karbonader var visst det og foretrekke. Hun hadde så vidt prøvd denne flyinga før kurset og viste at også hun kunne rundere!

Haico stakkar, fikk eget runderingsterreng, fritt for tispedufter. Figurantene fikk kjørt seg i lek med en staselig borderhanne, som er veldig vant til at han skal forholde seg til matmor. Noe ulemper må man ha som lydighetschampion, hi hi. Han har jo i sitt unge liv lært og man ikke skal bry seg om omgivelsene, selv om det står en person og vifter med en kong ved siden av. Så han gjorde jo bare det han hadde lært, vente på kommando og gi blaffen i alle rundt seg. Men så snart han fikk klarsignal og fri-kommando fra Marit, så kunne han gjerne leke med andre enn ho mor.

Bordertispa mi er ingen lydighetshund, så hun ble glatt med den som bøy høyest. Jeg var bare kjedelig og gnien med både leke og godbiter, så da foretrakk hun lett figurantene som hadde morsomme leker. Hun viste forbausende god lekkondis og var overlykkelig over og løpe og leke til de andre gikk lei. Så Ivi har nok en lysende runderingskarriere foran seg, i tilfelle det skjærer seg på sau. Her er det bare matmoras familieliv og jobb som setter bremser på henne. Men jeg fikk med en real boost til og hjem og trene apportering, så vi får bringkobbelmeldingen i boks snarest mulig! For dette var gøy!

For når hunden har lært seg denne måten og lete etter folk, skal hunden etterhvert lære seg og melde til hundefører om han har funnet folk eller en gjenstandute i feltet. Dette kan gjøres på to måter, enten ved bjeffing, altså halsing,eller ved og bite over et bitt de har hengende rundt halsen.

 
Dette kan man trene parallellt, separat fra treningen av søket, og sette det sammen når begge deler har god flyt. Treningen av melding startet vi ikke med på dette kurset, men vi fikk en god del teori med oss i bagasjen og pratet en del om hvordan vi kunne trene på dette selv.
Tusen takk Elisabeth, Tone, Marit, Svein Erik og John Georg for et givende kurs. Og ikke minst instruktøren Håkon Groven. Han er en behagelig instruktør som kan mye hund! Han er aktiv innen jakt, både løs- og bandhundjakt på elg, blodspor, utstilling, lydighet, bruks (spor og rundering) og tjenestehund. Han har 2 border collier og en elghund, mens kona har to hunder i tillegg.

Han har holdt på i mange år og har bred kompetanse, og det er heller ikke en ulempe at han holder seg til ren positiv trening. Håper virkelig vi får muligheten til å ha flere runderingskurs til våren, for dette ga mersmak for alle kursdeltagerne. Ivi satser på å trene med NRH til våren og skal forhåpentligvis dra med seg matmor på mange runderingsøkter etter jul. Før gjeterhundtreningene starter igjen....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar