lørdag 15. desember 2018

Endt semester

Da er semester 5 bestått, med praksis og eksamener. Bare 3 igjen! Tiden har vært travel, men det har gått relativt greit, til tross for redusert form. Var forberedt på stryk, siden hodet ikke alltid er helt med, men det gikk!!!


Nå kan jeg ta opp tråden på helsefronten. Ikke for å lese meg opp og bli mer syk, men kunnskap er makt og man har godt av å vite! Man blir jo hele tiden advart mot å google, men hvordan skal man da få kunnskap om det som feiler en, om man ikke får noe som helst kunnskap fra legen?! Jeg har lest masse og fått en bedre forståelse for hva jeg må gjøre for å ikke bli verre. Denne boka anbefales på det varmeste, for å lære mer om hva som må til for å ikke gå på smell etter smell.
Bilderesultat for aktivitetsavpasning
https://www.adlibris.com/no/bok/aktivitetsavpassing-for-en-bedre-hverdag-med-me-9788283350098


For aktivitetsavpasning er visst den foreløbige "metoden" for å lære å leve med denne tilstanden. Jeg har fått henvisning til sykehuset og ME-utredning, men den er lovet å være ferdig i uke 24. Og jeg aner ikke når oppstart er, så i mellomtiden må man være sin egen lege og veileder.

Mange sier jeg ser piggere ut, og at det er bra at jeg greier å gjøre det og det. Men det de ikke forstår, er at jeg er ikke bedre. Kroppen min lever på adrenalin og når jeg er overstimulert, kan man ikke se hva som kommer i etterkant. Prisen må betales, og det med renter. Smellen kommer, det er ikke noe som bare skjer i hodet mitt, det er rent fysisk. Enorme smerter over alt i kroppen, i ledd og muskler. Hodet har hjernetåke pga støy, prating og overaktivitet. Så det er ikke at man bare er "litt sliten", den er altoppslukende og når kroppen endelig lander (det kan ta et halvt døgn før kroppen greier å gire ned) vil man bare sove. Og det er ikke alltid så lett pga smerter i kroppen.

Allmenntilstanden til de med ME, vises her:

Bilderesultat for me syke graf

https://debortgjemte.com/2014/05/20/me-forskernes-kroniske-pengemangel/


Selv om jeg ikke har fått noen diagnose foreløbig, lever jeg som om jeg har ME. Jeg kan ikke pushe kroppen når den er slik. Jeg er livredd for å ende opp som de som har den verste graden av denne sykdommen. Symptomene kan ikke oversees, de henter inn meg før eller senere.

Og det å ikke bli trodd, er sten til byrden oppi det hele. Det er ingen som ser meg når jeg ligger i sengen og har det helt forferdelig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar