Dåpen til Antonie

Legger ut litt bilder fra pyntinga til dåpen. Fikk litt smarte tips, så takk for hjelpa, Lise V.!

Fikk god hjelp av gudfar og Tina til å dekke på og pynte, tusen takk til dere!

Antonie ble døpt av Harald Tveit i Beitstad kirke.

Hun måtte vekkes før vi dro i kirka. Da hadde hun sovet siden halv 8 kvelden før

(med amming innimellom da).

Dåpen gikk knirkefritt, hun gjorde unna hylinga under dåpssamtalen;-)

Gliste godt da presten helte vann på hodet hennes. Etterpå sov hun seg igjennom nattverd, ofring og diverse andre ulyder, i armene på gudmor Camilla.

Festen tok vi på Meieriet på Malm, der det ble servert sodd av flinke medhjelpere der.

Tusen takk Trude, Lise og Kent Håvard!

Så ble det gaveåpning, kaffe og fotografering.

Vi hadde en fin dag, til tross for dødsfall i familien.

Noen hundetanker

 Vi koser oss veldig på teppe som ligger under stuebordet. Alfa går så og si i ett med det!

Alfa: Nå er det noe rart som skal skje igjen. Matmor har først og fremst plaget Io og meg med dusjing, føning og klipping. Alt som er igjen er noen bukser på beina! Men hun skryter fælt av hvor fine vi ble da;-)
  Så driver de og drar i hus alskens poser med spennende innhold. Det er visst ulovlig saker for oss, for vi får ikke borti engang! Og så pakkes det inn, men jeg kan da lukte det fordi!
  Antonie får dessuten mye rare greier, som også er ulovlig for Io og meg! En kasse som alle kosedyrene hennes har havna oppi. Som om jeg ikke får åpna den liksom?! Igår fikk hun seg ei ny ting, som hun ligger under og stirrer på. Hun kan jo verken tygge eller leke med det engang! Jeg prøvde den idag, mens matmor og Antonie var på badet. Jeg fikk til og med lyd i den (det får ikke Antonie til!), men det hørte selvsagt matmor, så da måtte jeg ligge lavt en stund. Snakk om å avsløre seg selv!

Ellers går det nå i den samme tralten som før; babyen skriker, bæsjer, pupper og sover. Hun har begynt og sove masse igjen, nesten sånn som hun gjorde de 2 første ukene. Og da blir det mindre skriking. Det skal jeg også lære meg, skrike altså, det er visst veldig effektivt for matmor spretter på beina med en gang når hun setter igang! Da er det ikke alltid tid om jeg har lyst på mat, vil leke eller ut en tur.
  Men litt oppmerksomhet får da vi også, skal egentlig ikke klage. Vi trener på diverse, dere får se etterhvert, om dere kommer på besøk;-) Vi har ikke kommet i mål enda, men matmor har tro på at det går om vi trener mer.

Ellers har vi hatt besøk av Swix, en rød puddel! Han var litt skeptisk på oss, ikke så rart siden vi var på hjemmebane og han bare var en valp.

Matfar skal visst ha fri om noen dager, så blir det noe de tobeinte kaller jul! Så skal man god jul til alle, har vi lært!

Litt om sparktur og apportering og slikt

Lillesjefen sover dopp i 2 1/2-3 timer midt på dagen og da rekker vi litt forskjellig! Det blir verre og dra på sparktur nå når jeg er alene hjemme på dagtid, men da nytter vi på tiden med å trene litt lydighet og apportering av løsbitt og fastbitt. Har trent Io på "musematte" igjen, dvs jeg har brukt ei litt større matte, så det blir en mellomting av musematte og plattform. Dette er med tanke på innkalling med stå. Det er ikke alltid han ser musematta i gresset, så da finner vi på noe annet. Han har en tendens til å løpe forbi matta, for så og gå tilbake og trampe på den. Der er noe vi må trene mer på. Iveren er det ikke noe og si på når vi hatt litt treningstørke noen måneder. Trener også videre på fint opptak av apportbukken, dette har kommet seg betraktelig!
  Alfa kan plutselig sette seg på plass med løsbittet i munnen, UTEN og slippe når jeg "kobler på påvisningslina" og UTEN og slippe og tygge før jeg sier spytt! Det var noe jeg hadde gitt opp litt da vi trente på det i sommer. Nok ett eksempel på at det ikke er noen katastrofe med litt lange tenkepauser.
  Hun ble så ivrig at hun la seg ned med løsbittet i munnen, rullet rundt (et triks jeg ikke visste hun kunne;-)) og kom på plass med det:-D Urkomisk, da måtte jeg bare juble og belønne den. Det var nok ikke bevisst, men moro var det!
  Gikk over til å trene på fastbittet igjen og hun imponerte med det samme. Da gjenstår det og prøve med en figurant, for å se om det løsner i forhold til det problemet også. Når hun får bittet av figuranten, så kommer hun ikke til meg, for hun regner med å få belønningen direkte, slik vi har trent på når vi kjører flying.

Var på sesongens første sparktur igårkveld, mens Torgeir passa Antonie. Kjørte bare att og fram utenfor huset. De har jo ikke trent kondisen sin på lenge, så vi må ta det litt rolig i starten. Dessuten var det -6 grader og en liten trekk, så det kjentes i kinn og antagelig i lungene, vil jeg tro. De har fått trukket meg når vi har trillet tur, så litt har vi jo forberedt oss.
  Både matmor og hundene var elleville, det gikk så det suste! Angret på at jeg tok på meg de beste og nyeste vinterskoene mine, for de fikk kjørt seg under bremsing! Må vel finne i gamlebroddene igjen! Det var helt skyfritt ute og månen skinte, så jeg trengte ikke lykt for og si det sånn! Vi kunne kjørt hele kvelden, men det blir vel når vi har kommet oss i form og Antonie ikke spiser så ofte lenger. Makan til glupsk unge, tyder på at hun vokser ja!

Tar fatt på litt trening i drittværet!

Har endelig fått litt lyst til å trene hund igjen. Til nå har det vært mest trilleturer, lek inne og herjing i hagen. Nå har vi børstet støv av søksbrettet vår, og så trener vi på apportering. Kan jo aldri bli nok apporttrening! De har jo fått seg ny leke, det saueskinnet vi elsker over alt på jord! Så det er litt vanskelig og konsentrere seg når de forventer det hele tiden. Io vet ikke hvilken fot han skal stå på! Har prøvd og trene søk på brettet med kjøttkaker, og så får de skinnet til slutt. Det går sånn noen lunde, men de er vel oppi skyene, så det spørs om vi må ha en leke med lavere kvalitet, vi får se...
  Angående apporteringen trener vi på å plukke opp apporten (bruker løsbittet til Alfa) pent, uten og trampe på den, bruke den som sklie eller kaste på den været. Det var ikke mange rundene før de skjerpet seg, men vi skal fortsette litt på den biten og apportere flere typer gjenstander. De blir veldig gira og skynder seg for å få belønning, men det går jo ikke. Uteblir belønningen en gang eller to, finner de fort ut hva de må gjøre;-)

Idag har det endelig kommet snø igjen. Den som kom på søndag har jo regnet bort igjen. Så det ble en liten trilletur idag, for å prøve vogna på sørpeføre. Det gikk veldig bra.

Antonie er 6 uker idag, og var på 6-ukerskontroll igår på helsestasjonen. Hun ble målt til hele 56 cm (var 49 da hun ble født) og 3700 gram (var 2820 da hun ble født). Sjarmerte helsesøster i senk, gliste som bare det! Tissa på stellebordet, både til henne og til legen;-) Ellers var alt som det skulle være.

Snart jul!

Noen bilder fra Sør-Beitstadbesøket for to uker siden. Herlig med frost, rene hunder og trilletur!

Bestilte godbiter fra Canis og da måtte jeg jo kjøpe med noen leker til hundene også;-)

Denne ble en slager; saueskinn som draleke!

Den kan vi ikke ha liggende på gulvet, slik at de kan leke med den alene, for da blir den oppspist! Begge to er veeeldig ivrige på den, så den skal vi bruke til trening etterhvert!

Et bilde av alle tre "barna":-)

Antonie er nå 5 uker gammel, tiden flyr!

Hundene er ikke like ivrige i tjenesten lenger; reagerer ikke bestandig på skriking lenger, må ikke sleike hver gang de snuser på henne, stoler på at jeg har kontroll på hvor hun er henne o.l. 

Skriker hun lenger enn 10 sekunder uten at jeg reagerer, så kommer de og henter meg. Lurer sikkert på om jeg har blitt tunghørt:-D 

De påpeker enda bæsjebleier og konstaterer at hun er byttet på etterpå:-D 

Vårt nye tilskudd i familien

Ja, da har jeg omsider litt tid til å skrive her. Dagene går stort sett med til amming, bleiebytting, soving og ikke minst kosing. Dagene går så fort, og nå er Antonie 1 uke og 5 dager allerede. Jeg har lovt å skriv fødselshistorie her på bloggen, så her er "kortversjonen";-)

Antonie ble født fredag, 21.oktober kl. 03.55. Riene startet torsdagskvelden rundt 23-tiden og holdt på til kl.03 på natta. Da stod jeg opp for å spise, og da roet de seg, så det var nok bare masrier. Våknet i 7-tida og da startet de på igjen. Det fortsatte hele dagen og i 16-tiden ringte jeg føden, for å høre hva de mente. Riene var ikke helt regelmessige og kom med mellomrom på alt fra 3-11 minutter. De på føden mente vi burde komme for en sjekk, så vi pakka bilen, kjørte hundene til foreldrene mine og tok middagen på Bigbite:-)
  Vi ankom føden 18.00 og ble tatt med innpå ei lita fødestue for en sjekk. Bare 2 cm åpning foreløbig, så jeg var ikke i aktiv fødsel enda. Litt skuffa, siden riene hadde vart en stund. Men de strippa meg og jeg fikk klyster, dusja og hoppa i badekaret. Det fikk fart på sakene og riene ble mer regelmessige og sterkere. Vannet lindra og jeg fikk slappa av mellom riene. Men etter 1 1/2 time i badekaret ble riene så kraftige at jeg måtte opp og stå i prekestolen. Ville ha mer smertelindring og la meg i senga for å prøve lystgass. Den hjalp meg til å puste mer kontrollert, men følte ikke det hjalp noe særlig. Kanskje i 10 minutter, men så kom panikken og tok meg. Riene kom med 3 minutters mellomrom, men det føltes som de kom mye oftere! Jeg anspente meg og fikk ikke kontroll på pustingen. Jeg ba nå om epidural. De undersøkte meg og da hadde jeg 5 cm åpning og det var visst et perfekt tidspunkt for å sette den. Men amnestilegen var opptatt, for det var 3 fødsler samtidig som min. Jeg skalv ukontrollert, adrenalinet tok overhånd, jeg ble redd og hadde null kontroll, følte jeg. Heldigvis tok Torgeir det hele med ro og pratet meg igjennom riene, før legen kom.
  Legen kom da omsider (venta vel bare i en halvtime kanskje...), men da kom det noen og etterlyste henne, for det var ei med hastekeisersnitt på trappene. Men siden det ikke var katastrofekeisersnitt, så rakk hun heldigvis å sette epiduralen på meg først. Jeg var rimelig panisk da jeg trodde hun kanskje skulle gå igjen!
  Legen plagdes med å sette den, og prøvde gang på gang. Hun lurte på om jeg var godt trent, men DET kunne jeg ikke akkurat skryte på meg at jeg var:-D Da den begynte og virke, kom jeg i himmelen!!! Den virka perfekt og jeg pustet lettet ut.
  Riene dabbet litt av, og plutselig sank hjertelyden til babyen. Siden vi var alene på fødestuen, så ringte vi på for å si fra. De ba meg ligge på siden og da steg hjertelyden igjen. Jordmora festet en dings på hodet til babyen for å få full kontroll på den. Dessuten fikk ikke båndene rundt magen min til å måle riene mine, så det eneste tegnet på at jeg hadde ei ri var at jeg hadde vondt i baken! De tok vannet og satte meg på drypp for å få fortgang i sakene. Jordmora hadde vel en mistanke om hva som var årsaken, uten å si noe. Det satte fart på riene, og det tok ikke lang tid før jeg fikk pressetrang. Jeg hadde vel ikke full åpning, men jeg fikk trykke likevel. Hadde vel 7-8 cm åpning på det tidspunktet, tror jeg. Pressa 6-7 ganger før de klipte meg og satte på vakuumsugekopp. Og på 2-3 rier var hun ute.
  De sprang med henne utpå gangen, for å få liv i henne. Etter noen få sekunder hørte vi henne gråte. Hun hadde hatt navlestrengen rundt halsen, så det var bra hun kom da hun kom. Hadde det gått lengre tid hadde det blitt mer kritisk. Kort tid etter kom de med henne og la henne på magen min. Da gråt vi godt begge to! For en følelse!

De sydde meg sammen, brukte 1 time og et kvarter! Heldigvis hadde jeg Antonie på magen, og det fungerte som smertelindring! Syingen var mye verre enn pressriene!
  Hun smattet som bare det der hun lå, men vi måtte vente med puppen til etter syingen. Jeg hadde litt råmelk, men når vi ikke fikk til ammingen på noen forsøk foreslo de skjold! Og det funka, og det har vi fortsatt med. Så ble det frokost og slumring før vi havna på barselhotellet.

Hun målte 49 cm, veide 2820 gram og 33 cm i hodeomkrets. Perfekt med litt hår og litt flat nese:-D

Videre hadde hun litt gulsott, men det trengtes ikke og behandles. Omsider fikk jeg melka igang, med litt pumpehjelp. Vi var på sykehuset i 3 dager, og da var det godt og komme hjem!!!

Takk for alle hilsinger, blomster og gaver!!! Vi har kommet igang med hverdagen og koser oss skikkelig!

Hundene tar det helt med ro, er nysgjerrige og vil gjerne rundsleike henne. De påpeker bæsjebleier og er med på bytting. Passer på at hun ikke hopper utav vogna og går hensynsfullt pent i bånd ved siden av (så lenge vi ikke treffer på folk eller hunder:-S) Innbiller meg at blir de inkludert, så oppstår det ikke sjalusi.
Det var en "liten" update fra oss:-)

Oppdatering om Io

Var på kontroll og røntgen med Io på dyreklinikken i dag. Han har fortsatt åndenød, men har ikke hostet noe mer. Dyrlegen kunne høre en viss forbedring av "vannlyden" på lungene, men de var ikke helt bra. Antydning til feber.
  Tok røntgen av hjertet og lungene for se på det. De fant ut at det var en liten fortettning i pusterøret og i lungene, tror jeg det var... Pusterøret hadde forflyttet seg litt oppover, som kan forårsake åndenødet. Hjertet hadde ikke vokst noe nevneverdig. Så enten hadde pusterøret flyttet seg litt opp pga liggestilling, ellers har hjertet flyttet det litt opp. Han skal ikke få mer vanndrivende medisin, men skal gå på antibiotika i tilfelle det er noe betennelse i lungene. Så får vi se det ann om hva som forårsaker den rare pustinga hans.

Det blir kontroll igjen om 10 dager, så får vi se om det blir jeg eller pappa som følger han da;-) Har nå skrevet en lapp til pappa om medisinrutinene hans, ikke lett og holde styr på 2 typer hjertemedisin og antibiotika i tillegg til drypping av øyne.

Io var eksemplarisk idag, gikk noe nølende opp på bordet med heis, og lot dyrlegen lytte og ta tempen i rumpa. Fulgte med inn på røntgenrommet til de hadde lagt han ned. Godt og slippe og dope han ned for å ta røntgen. Kom tilbake til meg etter endt røntgen, med Nina på slep:-D Han var visst litt bekymret for at jeg hadde gått fra han.

Må si det er litt ekstra tungt nå om dagen, med denne bekymringa hengende over seg. Tenker hele tiden på om han lider på noe vis, om hjertet plager han. Men siden allmenntilstanden hans er så bra, så tegner det godt. Skulle ha Alfa oppi fanget mitt i lenestolen igår (Io får ikke plass på fanget nå:-(), kom begge to hoppende:-D Var visst en som også ville sitte fanget! Alfa syntes det ble vel intimt og hoppet ned igjen, mens Io fant seg plass i stolen! Det var urkomisk, og jeg ble så paff over å bli kosemost slik. Så i det ene minuttet lo jeg så tårene trillet, for så gråte så tårene sprutet! "Tenk om jeg får en fæl beskjed om hjertet hans imorgen":-( Er ikke langt mellom latter og tårer nå om dagen:-/
  Glemte hjertet hans en stund imorges da han jagde lauv så grusen sto irundt han. Blåste ganske bra og da er lauvjakt det morsomte som finnes!

Strikkeprosjekt og helsa til Io.

Søte små tøfler i rååååsa

Greier jo ikke å dy meg da;-) Velger og tro på den siste ultralyden om at det kommer ei jente, så da klarer jo ikke den vordende mamma'n og la være og strikke litt rosa:-)

Magen vokser pent og pyntelig, og jeg er i skrivende stund ei uka unna termin.

Angående helsa til Io, så har han begynt og fått rare anfall av åndenød der han hiver etter pusten.

Dette utviklet seg til en stygg og rar hoste. Jeg bestilte derfor en time hos dyrlegen, for å finne ut årsaken.

Allmenntilstanden ellers er veldig fin, og har god matlyst og energi.

Dyrlegen fant ut at han hadde vann på begge lungene. Enten er det starten på en lungebetennelse eller så er det hjerterelatert. Han hadde ikke feber.

Så nå går han på vanndrivende medisin, for å se om det hjelper... Om det ikke gjør det, så er det symptomer på det voksende hjertet hans. Vi skal tilbake for å sjekke lungene og ta røntgen om tirsdagen.

Nå i helga har han fortsatt åndenød:-/

Trengte virkelig ikke denne bekymringen akkurat nå:-(

Torgeir har nettopp kommet hjem fra jakt, og har startet med å tømme bua for rot. Nå skal vi visst igang med å utvide stua:-S Gleder meg virkelig til å få større plass, men ser litt mørkt på prosessen dit akkurat nå. Men for all del, har han energi og overskudd til å holde på med oppussing, så hversegod!

Jeg tar det mest mulig med ro nå om dagen. Gåturer og husarbeid setter IKKE igang noen fødsel her foreløbig, det bare straffer seg på natta:-( Sovner ikke før langt utpå morgenkvisten. Har mye vondt i mage, rygg og føtter om natta. Ingen liggestilling som funker, er vel noen nerver i klem...

Så setter lite pris på uanmeldte besøk nå fremover;-)

Hender jeg sover til langt utpå dagen, og tar også noen dupper nå og da.

Med lite søvn fører dermed med humørsvingninger oppå hormoner, så dere er herved advart!

Litt mer "sinnablogging" fra en høygravid, utålmodig dame:

kommentarer om trøtt, bleikt tryne, påpeking (stirring) av støv og hybelkaniner, bagatellisering av klaging og sutring blir ikke godt mottat:-/

Har mange gode venninner som nikker samtykkende og forteller om sine irritasjoner fra sine graviditeter, ære være dem<3

 Men de som har glemt at "kua har vært kalv" har mye rart og si i denne sammenheng! Lite forståelse og trøst fra den kanten ja! Smiler overbærende og kommer med alskens historier om da de gikk gravide, DA var det ikke kjære mor nei! Ja ja, medalje til de!

Jeg er glad vi lever i 2011 og har litt mer kunnskap om hva det går ut på å være gravid!

Så jeg har lært meg å si til slike folk, at formen er fin! Lyver uten og mukke, for å unngå slike tirader (underforstått at jeg sutrer og bærer meg over ingenting!).  

Trodde liksom at folk oppriktig var interessert i hvordan jeg faktisk har det, når de spurte om hvordan formen min var... Men man må ikke tro at man får litt sympati og trøstende råd nei!

Misforstå meg rett, jeg setter meg ikke ned og gråter over hvordan jeg har det. Jeg er meget stolt over magen min og synes det er veldig fasinerende og være høygravid! Men noen plager har man da nå på tampen. Trøster meg med at jeg ikke har bekkenplager, svangerskapsforgiftning og slike alvorlige plager!

Men dritt lei, det er jeg! Vil ha fødselen overstått slik at vi endelig får se produktet av graviditeten;-)

Og ikke minst ta i bruk vogna, senga og alle de søte klærne!

Ny kjørepose og nok et magebilde

Da er løpetida ferdig og ting har normalisert seg igjen. Den varte 17 dager denne gangen, så det er helt overkommelig. Hun stod de fire siste dagene.

Da har begge fått seg en dusj og stinker ikke lenger:-D

Virker som de er litt slitne etter løpetida begge to, de er iværtfall veldig rolige!

Vi går rolige, korte turer hver dag nå. Bare vi går rolig nok, så slipper jeg unna de verste kynnerne. Ikke er det så farlig om de oppgraderes til rier heller nå:-D

Typisk er det verst på natta, men det er utrolig hvor greit man fungerer med så lite søvn.

Har somlet ferdig den minste kjøreposen. Måtte forlenge armene litt og justere knappene.

Heklet en kant rundt halsen og armene.

Magebilde uke 37.

Blir nok ikke noen stor baby. SF-målet er under normalen. 

Vogna er klar (sorry, babypreik igjen)

Da har jeg fått skinnposen svigermor har lagd til oss.

Den passet perfekt nedi bagen, specialmade;-)

Kan ikke vente til med å putte jenta vår nedi der:-D

"Bare" 6 uker igjen nå (+/-2 uker).

Høygravid idag, dvs 34+4 uker på vei.

Bilde tatt for 4 dager siden.